Registrer bedriftLegg ut jobben

Dette er de ulike lyspærene

I dag finnes det en rekke ulike typer man kan velge mellom når man skal kjøpe lyspære, og det kan være vanskelig å velge riktig. Er du usikker på hvilken lyspære du skal velge eller hva forskjellen på lumen og watt er?

Fra glødepære til LED

Glødepæren var lenge standard i alle lamper, etterfulgt av halogen- og sparepærer. Glødepæren består av en metalltråd festet på en spenning, som blir varmet nok til at den begynner å gløde. Dette er lite energieffektivt, da mesteparten av energien går ut som varmeenergi og ikke som lys.

Glødepæren ble forbudt i 2012, og det ble bestemt at halogenpærer skal fases ut fra 2018. Det er derfor LED-pæren som dominerer markedet i dag, og det produseres ikke lenger verken gløde-, halogen- eller sparepærer i EU.

Lyspærens utvikling har gått fra glødepærer, til sparepære og til slutt LED.

LED-pære passer de aller fleste lamper

LED-pæren er svært energieffektiv, har lang levetid og inneholder ingen farlige gasser. Den er i tillegg svært fleksibel når det gjelder fargetemperatur og dimming, noe som gjør den til et allsidig og trygt valg. En LED-lyspære består av lysemitterende dioder som bruker nesten all energien på å sende ut lys. De blir derfor ikke like varme som en glødepære.

Det finnes LED-pærer som passer til stort sett alle lamper, og de kan også settes inn i lamper med dimmer som er beregnet for andre typer pærer. Husk at du må få hjelp av en elektriker hvis du skal tilpasse dimmeren for LED-lys.


Les mer: Ekspertens tips til belysning i hjemmet


Dette betyr de ulike begrepene på en lyspære

Watt (W)

Watt beskriver hvor mye energi lyspæren bruker hvert sekund, og gir ikke noe informasjon om hvor sterkt lys den sender ut. Watt har tidligere blitt brukt som referanse for glødepærer, og det er disse de kjente begrepene 30 W, 40 W og 60 W gjelder. I dag finnes det lyspærer som bruker mye mindre energi enn disse. Fordi watt ikke gir informasjon om lysintensiteten i en lyspære, er det nå vanligere å bruke lumen (lm).


Lumen (lm)

Lumen beskriver hvor mye lys som strømmer ut fra en lyskilde – jo høyere lumen, jo kraftigere lys. Lumen er begrepet som oftest brukes til å beskrive lysmengden til lyspærer i dag, og det er alltid den som oppgis for LED-pærer.


Lux (lx)

Lumen må ikke forveksles med lux (lx), som er måleenheten for lumen/m2. Lux beskriver hvor mye lys som treffer en overflate, og brukes som regel i sammenheng med å beregne lysbehov eller lysmengde i et rom. Vanlig lux-verdi for et oppholdsrom ligger som regel rundt 50 lx, mens et rom lyst opp av dagslys har ofte en verdi på opp mot 100 000 lx.


Kelvin (K)

Kelvin er standardmåleenheten for fargen på lyset, eller lysets fargetemperatur. En høy kelvinverdi betyr kaldere lys, mens en lavere verdi betyr varmere lys. For innendørs belysning hjemme anbefales ofte en lystemperatur mellom 2500 K og 3000 K, som ofte betegnes som varmhvit. 3000–5000 K brukes ofte i større kontorlandskap, gallerier og butikker, og gir et klarere lys som kan minne mer om dagslys. Dette betegnes ofte som kald hvit.


Volt (V)

Volt er et mål på hvor høy spenning pæren tåler. Det er vanlig med en spenning på 220–240 V i norske hjem, og derfor anbefales en lyspære som tåler 240 V.


Visste du at... En grei tommelfingerregel for å gjøre om watt for en glødepære til lumen for en LED-pære er å gange med 10. Da vil du få omtrent samme lysmengde i lumen.

Husk å velge riktig sokkel

Det viktigste å se etter når du skal kjøpe en ny lyspære, er hvilken sokkel lampen har. Det finnes mange ulike sokkeltyper, men de vanligste kan deles inn i E- og GU-sokler.


E-sokkel: standardsokkel for glødepæren

E-sokkelen er rund, har skruegjenger og er den vanligste sokkeltypen. De deles som regel inn i E14 og E27, hvor tallet viser diameteren på sokkelen i millimeter. E-sokkel var en standard sokkel for glødepæren og er fortsatt en vanlig sokkel i mange lamper.

Du trenger ikke bytte ut lampen selv om den har en E-sokkel. Det finnes mange ulike LED-alternativer til glødepæren, blant annet til stemningslys.

Filamentpæren er et populært alternativ som dekorativ lyspære, hvor LED-lyset er formet som en glødende tråd, og glasset ofte er sotet, slik at hele lyspæren kan henge synlig.


GU-sokkel er standard for spotpærer

GU-sokkelen er vanlig i spotpærer og består av en rund sokkel med to hull. Disse går som regel inn i GU5.3 og GU10, der tallet er avstanden mellom stikkene på lyspæren i millimeter. Fordelen med disse er at du kan rette lyskilden direkte dit du ønsker og skape en fin stemning i rommet.


G9 for de minste lampene

G9-sokkel har vært populær lenge og var tidligere en halogenpære. I dag finnes den også som LED-pære og er vanlig i mange ulike lamper. Den er svært liten og kompakt – kun 5 centimeter lang og stråler sterkt. Har du en lampe med smalt design, men uten innebygget LED-teknologi, er det mest sannsynlig en G9-pære.


Egne sokkeltyper for lysrør

Lysrør, tidligere kalt lysstoffrør, har egne sokkeltyper. Du finner enkelt ut av sokkeltypen ved å lese på lysrøret eller lysarmaturet. Lysrør kommer i mange ulike tykkelser, lengder og former og er en vanlig lyskilde på kjøkkenet, baderommet eller i garasjen.


Hvordan finner jeg ut hvilken sokkel jeg har?

Du vil som regel kunne lese av på lampen hva slags sokkel den har eller på den gamle lyspæren. Om du er usikker, kan du ta bilde av sokkelen eller ta med deg den gamle lyspæren til en forhandler og spørre om hjelp til å finne riktig lyspære.


Dimmer for enhver stemning

Med dimmer får du en fleksibel belysning der du kan justere lysmengden etter hvilken stemning du ønsker. Det er i tillegg energieffektivt å bruke dimmer, fordi du kun bruker akkurat den lysmengden du trenger.


Hvilke lyspærer er dimbare?

Mens de gamle glødepærene alltid kunne dimmes uansett type, må du i dag kjøpe en LED-pære som er dimbar. Om du bruker en vanlig LED-pære i en dimbar lampe, kan du oppleve at lyset blinker, at lyspæren lager lyd eller i verste fall at den blir ødelagt. Det er derfor viktig både å kjøpe riktig lyspære og å sikre at dimmesystemet i lampen er tilpasset LED-dimming.

Kjøper du en ny lampe, er det enkelt å kjøpe en LED-dimmer og installere den sammen med lampen. Hvis du derimot ønsker å bruke en lampe med et eldre dimmesystem, må du få en elektriker til å tilpasse den for LED-dimming. Smartpærer kommer ofte med innebygd dimming uten behov for egen bryter.


Skap et smart hjem med smarte lyspærer

Smart belysning har inntatt det norske markedet, og er en essensiell del av det som inngår i et såkalt smarthjem. Med smart belysning kan du styre lyset i boligen din gjennom en app, hvor du kan tidsstyre lyset – i tillegg til å endre lysstyrke og fargetemperatur. Du kan også programmere ulike stemninger slik at du med et enkelt trykk kan skape en hyggelig atmosfære. Smart belysning fungerer ofte sammen med talestyrede assistenter som Alexa eller Siri.


Hvordan går jeg over til smart belysning?

Det er enkelt å bytte til smart belysning – det eneste du trenger er en smart lyspære. Det finnes smartpærer til de fleste vanlige sokkeltypene, og du kobler enkelt til via Bluetooth og en egen app. Det er mange ulike merker som har begynt å selge smartpærer, blant annet har Philips Hue vært populær lenge. Philips har spesialisert seg på smartlys og har mange ulike og spennende spesialfunksjoner.


Bevegelsessensor for belysning

En bevegelsessensor er en elektrisk enhet som er koblet til et eller flere lyskilder. Den fungerer som regel ved hjelp av infrarød stråling fra omgivelsene, som aktiveres når den oppdager en større eller plutselig endring i omgivelsene.

Bevegelsesstyrt belysning er praktisk både ute og inne. Det har lenge vært vanlig for utendørslamper, men det begynner også å bli mer vanlig innendørs. Bevegelsesstyrt lys er lurt i for eksempel trapperom, kjellerboder eller garasjen, hvor man som regel ikke oppholder seg så lenge i gangen og ofte går mye inn og ut. Ved å plassere sensoren ved dørkarmen vil du enkelt kunne bevege deg inn og ut av rommet med hendene fulle av ting uten å måtte famle etter lysbryteren.


Kan jeg installere bevegelsesstyrt belysning selv?

Det er som regel enkelt å installere bevegelsessensorer selv. Det er også mulig å kjøpe lyspærer med innebygde sensorer. Om du ønsker et bevegelsesstyrt system i større deler av boligen din, kan det være lurt å få hjelp av en elektriker, slik at du er sikker på at det fungerer optimalt. Det kan nemlig være litt knotete å kalibrere sensorene riktig, slik at de skrur seg på når de skal og ikke blir stående på for lenge.



Ønsker du rask hjelp av en elektriker til å fikse belysningen hjemme?
Noen ganger ønsker du bare å få jobben gjort – raskt, trygt og uten unødvendig ventetid. Installasjonspartner bruker erfarne fagfolk fra Mittanbud sitt nettverk og kan kjapt og enkelt hjelpe deg med det du trenger.

Image next to the text

Få en elektriker til å hjelpe deg med belysningen

Legg ut jobben på Mittanbud!

Få nyttige tips og inspirasjon rett i innboksen!

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få nyttige tips, gode råd og inspirasjon til oppussing, vedlikehold og byggeprosjekter.

Publisert 16. sep. 2025, 11:58

Oppdatert 12. aug. 2026, 12:13