Pusse opp loft

Forut for loftsinnredningen må det foretas en tilstandskontroll, helst av hele bygningen. Det er flere eksempler på alvorlige byggskader som kunne vært unngått, dersom en slik tilstandskontroll var blitt utført på forhånd. Kontrollen må omfatte bygningstekniske forhold og installasjoner. Soppsporer som ofte ligger i gammelt trevirke kan vekkes til live. Økt fuktighet og temperatur, kombinert med redusert utlufting, kan gi ny grobunn for soppangrep. Dette kan medføre ødelegging av konstruksjoner og forverring av inneklima.

En vellykket renovering starter alltid med god planlegging. Begynn med å definere hva prosjektet ditt skal omfatte. Den største feilen mange gjør er at de glemmer å legge en helhetlig plan fra starten av, og dermed ender opp med et dårligere og mindre gjennomtenkt sluttresultat. Kompleksiteten i et prosjekt på denne størrelsen gjør at de fleste velger å få hjelp av en arkitekt og/eller en entreprenør. Oppussing eller utbygging av loft kan innebære endringer på både fasade og bæring, derfor er det viktig at prosjektet blir planlagt og utført av riktige fagfolk. En arkitekt vil blant annet ha bedre forutsetninger for å løse loftsprosjekter med utfordringer rundt planløsning, sikkerhetskrav og plassering/utforming av trappeløp.

Ved ombygging av et kaldtloft til oppvarmede rom kan følgende være aktuelt for taket, sett utenfra og innover i konstruksjonen:

• fornye yttertaket

• etablere luftespalte over isolasjonen

• montere vindsperresjikt

• montere varmeisolasjon

• montere dampsperresjikt

• montere himling

• lage nye gjennomføringer for ventilasjon og piper

• ev. sette inn takvinduer

Eldre taktyper er åstak og sperretak. Åstaket består av sperrebind som spenner fra yttervegg til yttervegg med relativt stor avstand. I sperretaket er sperrene plassert med mye mindre avstand og taktroa spikret direkte til sperrene. Moderne tak har ofte frittbærende takstoler eller taksperrer som hviler på ytterveggene. I tillegg kan de ha en eller flere understøttelser nær mønet, for eksempel limtrebjelker.

I eneboliger med loftsrom vil man som oftest ikke isolere mot loftet, slik at varmen fra underliggende etasjer stige opp på loftet og varmer opp.

Oppvarmingen av hvert enkelt rom bør kunne reguleres uavhengig av oppvarmingen av de øvrige rommene. Derfor kan det være fornuftig å isolere mellom veggene på loftet.

Ellers kan man regulere varme ved hjelp av elektriske ovner, gulvvarme basert på elektrisitet, ovner og peiser beregnet på brensel

Når du skal vurdere bruksegenskapene til et råloft, bør du tidlig se på utfordringer som:

• Er det plass nok? Kan alle rom få tilfredsstillende størrelse? Er det muligheter for å få dagslys, utsyn og ev. terrasse?

• Kan adkomstmulighetene og rømningsveiene i tilfelle brann bli løst riktig og i samsvar med det myndighetene krever?

• Kan vann og avløp ordnes slik at våtrommene får en god plassering i planløsningen, uten at det må trekkes nye ledninger over lange avstander?

• Trengs det erstatningsplass for eksisterende loftsboder et annet sted i bygningen? Blir eventuelle nye boder plassert tilfredsstillende?

I eldre eneboliger i tre vil normalt en bakgangstrapp eller annen bratt og smal trapp være adkomsten til loftet. I nyere boliger har mange loft kun adkomst via en stige som felles ned fra loftsbjelkelaget. I disse tilfellene kan det være aktuelt å lage en ny trapp. Hvis etasjen under skal fungere sammen med loftet i åpen løsning, kan du vurdere å bruke eksisterende trapp og flytte denne til det nye stedet. Eldre tretrapper kan ofte løses fra sitt sted og flyttes hele til et nytt sted i huset. Skal du ha en ny trapp, bør du prøve å få plass til en trapp med rette løp og med repos. Trappa bør helst svinge 90 eller 180 grader.

1. januar 2016 var det noen av reglene som ble endret slik at flere skal kunne utnytte ubrukt areal til oppholdsrom. Dette gjorde det mulig å gjennomføre oppussingsprosjekter som tidligere nesten var umulig å få godkjent av kommunen. De nye reglene betyr imidlertid ikke at man bare kan sette i gang med å bygge ut uten å søke. Omgjøring av loftsrom til boligrom regnes som bruksendring, og bruksendring er søknadspliktig.

Kan du selv søke?

Du kan i teorien søke selv eller få et kompetent firma eller entreprenør til å gjøre det for deg. Søker du på egenhånd er du selv ansvarlig for at alt går riktig for seg, og at tekniske krav blir fulgt. Vi anbefaler at en en person eller et firma med byggteknisk kompetanse står oppført som formell søker til endring av loftet. Søknaden må blant annet inneholde en plan for utbyggingen.
Mange er ikke klar over det, men omgjøring av loftsrom eller bod til boligrom er bruksendring, og bruksendring er søknadspliktig. Huseieren må derfor søke kommunen og få godkjenning før loftet tas i bruk som bolig. Søknadsplikten gjelder uavhengig av om rommene er til eget bruk eller til utleie.

Nye tekniske krav (fra 2016):

• Takhøyden kan være ned til to meter
• Det er nok med ett vindu i hvert rom, så lenge dette fyller kravene til rømningsvindu.
• Det stilles ikke krav til utsyn fra vinduet
• Du bestemmer selv hvor mye bodplass du vil ha
• Rommet må være isolert, men du bestemmer selv hvor mye isolasjon rommet trenger
• Rommet kan luftes med ventil og vindu hvis uteluften er god nok
• Det er ikke krav om at rommet skal være tilgjengelig for rullestolbrukere eller andre med nedsatt funksjonsevne
• Det er ikke krav til radonsperre og radonbrønn. Hvis du får for mye radon i rommet kan du løse dette med andre egnede tiltak Dette gjelder imidlertid kun boliger bygget før 2011. For nyere boliger gjelder andre regler.
  

Sikkerhetskrav som fortsatt gjelder:

Regjeringen har valgt å opprettholde kravene som er knyttet til sikkerhet. Det betyr at du fortsatt må passe på å oppfylle blant annet:

• Krav om brannsikkerhet
• Krav om at bærekonstruksjoner må være sikre (gjelder særlig loft som ikke har oppholdsrom fra før)
• Krav om at du må bygge så det ikke blir fukt, mugg og råte i rommet (spesielt viktig hvis du bygger i kjeller)
• Krav om at rommet må være godt nok isolert og ventilert slik at det blir et behagelig inneklima uten støy. Det er anbefalt at oppholdsrom kan holde temperatur på minst 19 grader i løpet av vinteren.
• Du må fortsatt søke kommunen for å gjøre om bod til oppholdsrom, og rommet du vil endre må ligge inntil andre oppholdsrom, det vil si at rommene må dele vegg, tak eller gulv.